Så tenner vi et lys i kveld vi tenner det for glede. Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede. Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.

Then we light one candle this evening we light it for joy. It stands shining by itself and for us who are present. Then we light one candle this evening, we light it for joy.

Today it’sførste søndag i advent(first Sunday of Advent).The above poem (by Inger Hagerup) is read by manynorske familier(Norwegian families) as theytenner det første lyset på adventskransen(light the first candle on the Advent Wreath). Okay, I may be romanticizingNorgea bit now, but at least the tv lady reads this poem aloud, as she smiles and strikes afyrstikk(match) in the studio!

Det er veldig mørkt nå(it’s very dark now), sobarn og voksne(children and adults) in Norway are all looking forward tojula[YOOlah] (’the’ Christmas – you can also sayjulen). Theadventskransis a way to spread a littlelys i mørket(light in the darkness). It’s also a countdown calendar to Christmas: The wreath (which isn’t always a circle!) has fourstearinlys(stearin candles); each of the four lastsøndager(Sundays) beforejul(Christmas), a new candle is lit (for a while). On the last Sunday, all four of them are shining!

Here’s the rest of the poem for those other Sundays:

Så tenner vi to lys i kveld,

to lys for håp og glede.(Two candles for hope and joy.)

De står og skinner for seg selv

og oss som er tilstede.

Så tenner vi to lys i kveld,

to lys for håp og glede.

Så tenner vi tre lys i kveld

for lengsel, håp og glede.(For yearning, hope and joy.)

De står og skinner for seg selv

og oss som er tilstede.

Så tenner vi tre lys i kveld,

for lengsel, håp og glede.

Vi tenner fire lys i kveldog lar dem brenne nedfor lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred på denne lille jord der menneskene bor.

We light four lights this eveningand let them burn downfor yearning, joy, hope and peace, but most, still, (we do it) for peace on this small earth where the humans live.